Blogg – Innpåtunet: En Helseblogg om naturlige virkemidler

Er søvnen blitt skviset ut skjermen?

5. september 2024 / Hallvard Nilsen

Du har helt sikkert hørt det mange ganger: Søvn er viktig. Alle vet hvordan det er å våkne opp altfor tidlig på natten eller morgenen for så ikke få sove igjen. Eller bli liggende på kvelden uten å klare å sove. Natten blir da lang. Dagen etterpå er man sliten. Går dagene og månedene på denne måten kan det gå ut over livskvaliteten. På sikt kan det også gi mulige helseproblemer. Mer og mer viser forskningen at søvn er fundamentalt for vår helse og velvære. Allikevel går tallene i feil retning når det gjelder hvor mye søvn vi får.

Undersøkelser viser at i gjennomsnitt så sover vi mindre og mindre (link). Tallene peker i negativ retning, og det er nesten skremmende: Tall fra Nasjonalt senter for søvnmedisin viser at barn i gjennomsnitt sover 6,5 timer hver natt, mot 8,5 timer som er anbefalt. For 20-30 år siden sov barn og ungdom i gjennomsnitt 8-9 timer per natt, noe som er i tråd med anbefalingene. Siden den gang sover barn og unge mindre og mindre. Selv hadde jeg min barndom på 80-tallet, og ting var veldig annerledes da. Kun NRK på TV, og barne-TV var kl 18! Da var det en halvtimes tid med TV for barn. Og det var skjermtiden for den dagen. Fastsatt av NRK på forhånd. Slk er det ikke lenger.

For voksne er søvntallene noe bedre, men også her ser man en negativ utvikling. På 80 og 90-tallet sov voksne i gjennomsnitt 7-8 timer per natt, mens nå ligger snittet på 6.5 – 7 timer. Dette skyldes i stor grad økt arbeidspress, stress og mye skjermbruk sent på kvelden. Så trenden er heller ikke veldig positiv for voksne. Teknologien har gitt oss mange valgmuligheter vi tidligere ikke hadde. Nå kan vi velge når på døgnet vi skal se, vi har mengder av TV og strømmetjenester og velge mellom, gjerne flere skjermer per person i huset til og med. Ofte har man en mobiltelefon og kanskje en iPad, i tillegg til en eller flere TV’er. Det meste underholding er tilgjengelig hele tiden. Konsekvensen er at skjermen spiser opp mer og mer av tiden vår. Tilgjengelige skjermer har også ført til at det ikke lenger oppleves som så natulig å gå og legge seg, da dopaminsenteret i hjernen får belønning ved skjermbruk. Av dette følger at gode rutiner rundt når man legger seg blir vanskeligere å opprettholde.

Dette er en kulturell endring, som ikke er lett å gjøre noe med. Det er som kjent umulig å leve i fortiden, så vi må finne metoder for å gjøre det bedre for oss selv i nåtiden. Men det er krevende. Løsningen er ikke alltid innenfor rekkevidde, men det går an å jobbe med seg selv, og ta noen grep for å kunne lage fristelsen litt mindre.

Det går an å sette mobiltelefonen til sort-hvit. Det er i hvertfall et sted å begynne. Hjernen vil oppfatte telefonen som mer kjedelig, og dermed vil fristelsen for å ta den opp og kikke på den bli mindre. Her er en oppskrift for å gjøre det på iPhone og Android. Men, klarer du å la være å sette telefonen tilbake til farger igjen? Det gjorde ikke jeg etter en stund. Etter noen uker satte jeg den tilbake. Men jeg vurderer en ny runde med shades-of-gray igjen. Kanskje kan det oppmuntres til et veddemål eller en konkurranse med en venn, la sort-hvit skjerm bli på moten igjen! Utfordingen går ut til meg selv også.

Konklusjonen på dette innlegget får ellers bli ironisk: Løsninger mottas med takk! Desverre tror jeg det ikke er enkle svar å finne på en av vår tids store utfordringer med søvn: skjermen. Teknologien er kommet for å bli, men vi må sammen bli bedre på å finne måter å leve med den på.

Reduser tempoet: En enkel måte å få litt bedre kontroll over livet på

29. august 2024 / Hallvard Nilsen

Stress er en av de største og vanligste utfordringer vi har i dag når det gjelder helse. På overflaten kan dette kanskje høres merkelig ut. Er ikke fysiske sykdommer et større problem? For et par-tre tiår siden var det i legevitenskapen vanlig å skille mellom fysiske sykdommer og psykiske tilstander. Slik er det ikke lenger. Det virker nå til å være vitenskapelig konsensus rundt at det fysiske og psykiske henger sammen. Stress er ikke bare en følelsesmessig opplevelse, det kan påvirke det fysiske også. Stressmestring er et omfattende tema, som kan ha svært mange årsaker, og ofte kreve profesjonell hjelp. Om du er i behov av det vil ikke det å lese denne bloggen gjøre en stor forskjell. Når dette er sagt, det er en del ting vi selv kan gjøre for å dempe eller redusere stress. For undertegnede har det ganske enkelt vært viktig å senke tempoet, og selve tempoet i livet kan vi ofte påvirke selv.

I Norge blir opptil 20% av befolkningen sykemeldt i løpet av arbeidskarrieren, viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Tall fra Nav bekrefter det samme. Det som fremtrer av disse oversiktene er at stress er et folkehelseproblem. har Stressrelaterte problemer har som regel sin årsaksrot i enten jobbrelaterte eller personlige problemer.

På jobb kan mange oppleve at de møtes av høye krav fra arbeidsgiver, hvor forventningene er store til produktivitet og effektivitet. På sikt kan dette føre til plager for noen. Arbeidsmiljø er en annen faktor. Om man opplever mobbing og trakassering er det åpenbare grunner til mistrivsel og stress på jobben, samt ting som opplevelse av lite støtte fra kolleger og ledere også kan forårsake stress. Det kan også skje at arbeidsplassen er i endring, for eksempel at det gjennomføres en omstrukturering hvor ansatte opplever at de har lite kontroll og inflytelse over prosessen. Det har jeg selv opplevd i løpet av min arbeidskarriere, hvor selskap jeg jobbet i ble endret av ledelsen i det som av mange ble opplevd som et altfor høyt tempo, med liten eller ingen innvirkning fra oss som jobbet der. For meg førte det til uro og ubehageligheter i forhold til om jeg ville beholde jobben eller ikke. På den tiden var jeg heller ikke bevisst på hvilke effekt stress faktisk kan ha både på kropp og sinn. Jeg opplevde da å bli sykemeldt i litt over et halvt år. Det gikk også ut over nattesøvnen. Så hva var løsningen for meg? Det ble etter hvert å finne meg en annen jobb. I dag jobber jeg i Sykehuspartner, hvor forholdene oppleves som veldig bra i forhold til min tidligere erfaring nevnt ovenfor. Det har også ført til en mye større økt bevissthet for min egen del hva stress faktisk kan gjøre med oss, og at jeg ser at jeg må ta grep for å minske stress i eget liv. I tillegg til å bytte jobb fokuserer jeg nå mer på det å ikke ta på meg altfor mye ansvar. Og å fokusere på ting som gir, men ikke tar, energi. For meg er en del av det å være sammen med venner, og tilbringe tid med familien. Og generelt å senke tempoet livet. Det vil være mitt tips til deg som opplever at stress har blitt et problem. Senk tempoet. Og tenk på hvilke faktorer du selv kan gjøre noe med. Vær til stede for dine nærmeste. I hvert fall en ingen jobb verdt å ofre helsen for. Det er helt sikkert.

Kviser og rødlysterapi

15. juli 2024 / Hallvard Nilsen

Kviser, arrdannelse og aldring av huden påvirker mange mennesker og kan ha stor innvirkning på både fysisk utseende og psykisk helse.

Å ha kviser er en veldig vanlig tilstand. Kviser kan oppstå når hårsekkene blir tilstoppet av olje og døde hudceller. Det kan forårsakes av hormoner, være av genetisk art, eller skyldes bakterier. Spesielt i ungdomsårene kan kviser være et problem, da hormoner som androgener kan føre til for mye produksjon av sebum. Som et resultat kan hårsekkene bli blokkert. Også gravide kvinner kan ha kviser, samt det kan oppleves rundt menstruering og for noen i overgangsalderen.

Kviser kan også være bakterielle. Bakterien Propionibacterium acnes finnes i huden hos alle og er en naturlig del av den menneskelige biologien. Det som kan skje er at den i tilstoppede porer kan vokse for mye eller litt ute av kontroll, noe som kan vi betennelse, og antibiotika kan måtte brukes for å behandle tilstanden. Bruken av antibiotika er noen ganger nødvendg, men også kontroversiell, og på denne bloggen vil vi legge vekt på behandlinger som ikke er av invasiv art men heller naturlige virkemidler. Det er her rødysterapi kan komme inn.

En naturlig terapiform for kviser kan være red light therapy, eller rødlysterapi på norsk. Mer og mer viser forskning at lys er viktig for oss mennesker, og de fleste av oss får ikke nok dagslys eller sollys. Bakterien Propionibacterium acnes kan føre til betennelse og dermed inflammasjon. Red light therapy har vist seg effektivt i behandlingen av kviser, spesielt der det finnes inflammasjon. Det finnes flere i Norge som selger red light therapy produkter som kan hjelpe på tilstanden. En av disse er (Red light therapy Norge). Rødlysterapi er en enkel metode som ikke har særskilte bivirkninger å bekymre seg over. Man setter seg ganske enkelt foran et panel eller bruker en ansiktsmaske. Behandlingen medfører ikke ubehag, oftest det motsatte, en følelse av velvære.

I behandling med rødlysterapi brukes vanligvis bølgelengder innenfor rødt lys, og ikke nær-infrarødt lys. Vanlige bølgelengder for behandling av hud er 630 nanometer (nm) og 660 nm. Lyset trenger inn i huden til dermis, som er det mellomste hudlaget, hvor epidermes er det ytterste og sukutis er det innerste fettlaget. Dermis består av bindevev, og inneholder blodårer, nerver, kjertler og hårsekker. Lyset trenger altså inn i dette hudlaget og aktiverer mitokondriene i cellene, som igjen fører til økt energiproduksjon i form av ATP (adenosintrifosfat). Dette gjør at celler fungerer bedre og kan lettere kvitte seg med avfallsstoffer og fornye seg selv. Rødt lys har også den egenskapen at den demper innflammasjon, og dette kan hjelpe med å dempe rødhet og hevelse som kan oppstå i forbindelse med kviser eller akne. Rent medisinsk er beskrives det som at det reduserer proinflammatoriske cytokiner.

Man kan oppleve under behandlingen at huden blir varm, men ikke på en ubehagelig måte. De fleste opplever det som beroligende, og at huden på en måte blir oppfrisket. En typisk økt med rødlysbehandling kan vare mellom 10 og 20 minutter, og kanskje gjennomføres 4 til 6 ganger per uke. Det kan ta en til to måneder før man begynner å se resultatet, men vi vil mene at dette har man mye igjen for, det er tross alt en ikke-medisinsk intervensjon som heller ikke har faste kostnader ved seg, man kjøper et panel eller for eksempel en ansikstmaske og den er forventet å vare i flere år.