Blogg - Innpåtunet: En Helseblogg om naturlige virkemidler

Lyset styrer klokken din – hvordan bruke det for best søvn

8. mai 2026 / Hallvard Nilsen / 0 kommentarer

Hallvard Nilsen / mai 2026

Jeg tenkte lenge at søvnproblemer handlet om hva jeg gjorde på kvelden. Leggetid, skjermbruk, koffein. Det er jo det man hører om. Men jo mer jeg har lest om søvn, jo mer har jeg skjønt at kvelden egentlig bare er halvparten av bildet. Den andre halvparten skjer om morgenen – og mange av oss går glipp av den helt uten å tenke over det.

Det handler om lys. Og om hvordan kroppen vår bruker det som en klokke.

Kroppen din har en indre klokke – men den trenger å stilles

Alle mennesker har en døgnrytme. Det er en biologisk syklus på omtrent 24 timer som styrer når vi er våkne, når vi er sultne, når immunforsvaret er mest aktivt, og når vi er klar for å sove. Denne rytmen sitter ikke bare i hjernen – nesten alle celler i kroppen har sine egne lokale klokker.

Det interessante er at disse klokkene ikke er presise av seg selv. De må stilles daglig. Og det viktigste verktøyet kroppen bruker for å stille dem, er lys.

Spesifikt: dagslys om morgenen.

Det finnes spesielle celler i øyet – ikke de samme som vi ser med, men egne lysfølsomme celler – som sender signaler direkte til en liten struktur i hjernen som heter suprachiasmatisk kjerne. Det er kroppens «masterkklokke». Når disse cellene registrerer sterkt, blårikt dagslys tidlig på dagen, settes klokken. Kroppen vet at det er morgen. Resten av døgnet faller på plass derfra.

Får vi ikke det lyssignalet tidlig nok, blir klokken upresis. Og en upresis klokke gir upresis søvn.

Hva som skjer når vi ikke får nok morgenlys

De fleste av oss starter dagen innendørs. Vi våkner, skrur på taklampen, lager kaffe, ser på telefonen. Kanskje kjører vi til jobb i bil. Og plutselig er klokken ti, og vi har knapt sett dagslys.

Kunstig innendørs belysning er typisk på 100–500 lux. Det høres mye ut, men en overskyet utedag leverer gjerne 10 000 lux. En solskinnsdag kan gi 100 000. Øynene våre vet forskjellen, selv om vi ikke alltid merker det bevisst.

Konsekvensen av lite morgenlys kan være at melatoninkurven forskyves. Kroppen begynner å produsere søvnhormonet for sent på kvelden, og du kjenner deg ikke søvnig når du burde. Så ligger du våken. Neste morgen er det vanskelig å stå opp. Det er en nedadgående spiral mange kjenner seg igjen i, spesielt om vinteren.

Jeg har kjent den selv. Perioder der jeg har stått opp, sittet inne hele dagen, og så blitt liggende og stirret i taket om kvelden. Jeg koblet det ikke til lys den gangen. Jeg trodde det handlet om stress, eller at jeg bare «tenkte for mye».

Lys på feil tidspunkt er like viktig

Morgenlys setter klokken i gang. Men kveldslys kan forsinke den.

Det blå lyset fra skjermer – telefoner, nettbrett, TV – ligner på dagslys i bølgelengde. Hjernen leser det bokstavelig talt som «det er fremdeles dag». Melatoninproduksjonen undertrykkes. Du er ikke søvnig. Du scroller videre. Og slik fortsetter det.

Dette er ikke ny informasjon for de fleste. Men det hjelper å forstå hvorfor det skjer, og ikke bare at det skjer. Kroppen gjør ikke noe feil – den følger signalene den får. Problemet er at vi sender feil signaler.

Det vi egentlig trenger mot kvelden, er det lyset som fantes før elektrisiteten: varmere, rødere, svakere. Stearinlys. Solnedgang. En lampe i hjørnet i stedet for taklampen. Ikke fordi det er romantisk, men fordi det er det øynene og hjernen forventer å se når dagen nærmer seg slutten.

Årstidene gjør det ekstra komplisert i Norge

Her er det verdt å nevne noe vi nordmenn kjenner altfor godt: vinteren.

I desember er det mørkt om morgenen når vi reiser oss, og mørkt igjen når vi kommer hjem fra jobb. Vi kan gå hele dager med minimalt naturlig lys. Det er ikke rart at mange kjenner seg trøtte, tunge og litt nedstemt. Vinterdepresjon, eller «vinterkuene» som mange kaller det, handler i stor grad om nettopp dette – kroppen klarer ikke å stille klokken ordentlig fordi lysinngangen mangler.

Lysterapi med en dagslyslampe på 10 000 lux om morgenen er et veldokumentert tiltak. Det er ikke alternativmedisin – det er standard anbefaling fra psykiatere for sesongbetinget depresjon. Prinsippet er enkelt: du gir kroppen det lyssignalet den ikke får fra solen. Tjue til tretti minutter foran en slik lampe om morgenen kan gjøre en merkbar forskjell for mange.

Jeg har brukt en slik lampe vinterstid i noen år nå. Jeg sitter med den mens jeg spiser frokost. Det er ikke noe hokuspokus – det føles bare som å sitte i et lyst rom. Men effekten, over noen dager, er at jeg kjenner meg mer «på» tidligere på dagen og mer klar for å sove om kvelden.

Noen enkle grep

Jeg er ikke tilhenger av lange lister med ting man «må» gjøre. Men her er tre ting som faktisk ikke krever mye:

1. Gå ut innen én time etter at du har stått opp. Ikke nødvendigvis en lang tur. Bare noen minutter ute i dagslys. Det er nok til å sende et tydelig morgensignal til hjernens klokke. Selv en overskyet dag utendørs er langt bedre enn inne.

2. Dimm belysningen etter kl. 20–21. Skru av taklamper, bytt til gulvlampe eller bordlampe. Det koster ingenting og tar fem sekunder. Hjernen leser det som at dagen er i ferd med å avslutte seg.

3. Vurder en dagslyslampe om vinteren. Spesielt hvis du kjenner deg tung og søvnig hele dagen i de mørke månedene. Det er ikke et avansert tiltak – bare et stykke teknologi som gjør for deg det solen ikke rekker å gjøre.

Det er ikke alltid stress

Jeg tror mange av oss feildiagnostiserer oss selv. Vi tenker at vi er stresset, eller at vi «ikke er kveldsmennesker» eller «er morgengretne av natur». Noe av det kan stemme. Men en god del av det kan også handle om at kroppen rett og slett ikke har fått de lyssignalene den trenger for å fungere optimalt.

Lys er ikke en tilleggsfaktor i helse. Det er en grunnleggende faktor – like grunnleggende som mat og bevegelse. Vi har bare levd innendørs lenge nok til å glemme det.

Leser du dette sent på kvelden? Da er det kanskje på tide å legge fra seg skjermen. Eller i det minste skru ned taklampen.

Vil du lese mer om søvn og hverdagsgrep? Se gjerne Søvnhygiene 2.0 og Søvn og skjermbruk. Er du nysgjerrig på rødlysterapi som en naturlig helsemetode? Les om kviser og rødlysterapi.

Søvnhygiene 2.0: Små grep som faktisk overlever småbarnslivet

9. oktober 2025 / Hallvard Nilsen / 0 kommentarer

trøtt mann i småbarnsfasen strever med søvn

8. oktober 2025 / Hallvard Nilsen

Småbarnslivet er fullt av fine øyeblikk. Og lite søvn. Jeg har mistet tellingen på hvor mange netter jeg har våknet av barn som kommer inn på soverommet, et rop fra naborommet, eller rett og slett tankekjør når huset endelig er stille. I slike faser er det lett å bli streng med seg selv: «Nå skal jeg ha perfekt kveldsvane, null skjerm, legge meg kl. 22 hver kveld.» Suksessen har vært begrenset. Det kommer en ny våkenatt, og jeg er sliten neste dag, og kanskje påfølgende dager.

Dette innlegget er derfor ikke en streng liste. Jeg kaller det «Søvnhygiene 2.0» , det vil si små grep som tåler avbrudd. Målet er ikke perfeksjon, men bedre enn i går.

Hvorfor kaller jeg det Søvnhygiene 2.0?

Hvorfor «2.0»?
Fordi småbarnslivet ikke følger oppskrifter. Mine tre barn er slettes ikke forhåndsprogrammerte. Og når hverdagen svinger, bør rutinene være fleksible. Min tanke om Søvnhygiene 2.0 handler om å gjøre det litt lettere for kroppen å finne ro – også når natta blir uforutsigbar. Tenk på det som en verktøykasse: Jeg bruker ett eller to grep i dag, kanskje et annet i morgen. Det er helt greit.

6 små rutiner som overlever småbarnslivet

Sort-hvitt-mobil etter kl. 20
Dette er min favoritt. Når skjermen blir grå, blir den kjedelig. Det gjør det mindre fristende å scrolle. Jeg klarer det ikke hver dag, men de kveldene jeg holder det gående, sovner jeg raskere. Det kjennes ut som hjernen får mindre «fyrverkeri» rett før leggetid. Tips: Legg inn snarvei så du kan skru av/på med to trykk. Gjør jeg ikke dette, kan jeg ofte bli sittende med telefonen altfor sent.
20-minutters skippertaksrydding. Jeg tar en enkel runde rett etter legging. Ikke for å få det perfekt, bare for å fjerne visuelt kaos: rydde bordet, tømme kjøkkenbenken. Når stua ser roligere ut, blir hodet roligere også. Det er nesten rart hvor mye rotet stjeler av ro i kvelden.
Fallback-kveld etter en dårlig natt
Dette er redningsvesten. Etter en spesielt dårlig natt tar jeg en «fallback-kveld» uten forventninger:
– Ingen store prosjekter.
– Enkel mat (brødskiver er lov).
– 30 minutter rolig skjermfri før leggetid – bok, dusj, eller bare stille.
Det høres banalt ut, men det er akkurat slike kvelder som gjør at jeg ikke blir helt utslitt utover uka.

Dagslys, bevegelse og fallback

Mini-uteluft og dagslys tidlig
Den beste «triksepakken» for døgnrytmen min er litt dagslys tidlig på dagen. Ofte skjer det på vei til barnehagen. Noen minutter i dagslys hjelper faktisk på kvelden – det er som om kroppen skjønner at «nå er vi i gang», og blir mer klar for natt senere. Om været er dårlig bruker jeg et rødlysterapi panel. Det er ikke perfekt, men det er noe.
10–15 minutter lett bevegelse (ikke «trening»)
Jeg kaller det «bevegelse», ikke trening. En kort tur, noen knebøy, litt tøying. Ikke for å bli sprek, men for å få kroppen fra «sittestilling» til «sirkulasjon». Det gir roligere følelse utover kvelden.
To faste kveldsankre
Kvelder sklir ut for meg hvis alt er løst. Derfor har jeg to ankere som (nesten) alltid skjer:
– Pusse tennene tidlig (da hopper jeg oftere over unødvendig kveldssnacks og kommer meg i seng).
– Skjermfri siste 20 minutter før jeg legger meg. Ikke alltid perfekt, men to ankere er bedre enn ti ting jeg ikke får til.

Hva jeg selv får til

Hva jeg selv får til, og ikke…
Jeg skulle gjerne skrevet at jeg har en nydelig rutine som alltid virker. Det har jeg ikke. Noen uker er gode, andre uker er preget av sykdom og for lite energi. Det som likevel har hjulpet meg mest, er å senke ambisjonsnivået og heller bygge små vaner. Når jeg holder på med sort-hvitt-skjerm, rydding og et par kveldsankre, så sover jeg fortere inn. Ikke hver eneste kveld, men ofte nok til at det monner.

Hva hvis ingenting funker?

Hva hvis ingenting funker?
Noen perioder er rett og slett tøffe. Da er målet å unngå at kvelden sprekker helt. Litt mindre skjerm. Prøv å legge deg litt tidligere. Og litt mer dagslys hjelper. Og viktigst: ikke bli for streng med meg selv. Småbarnslivet er midlertidig.

Koble på det du allerede gjør
Hvis du trener litt (eller beveger deg jevnlig), se gjerne innom Trening som søvnmedisin. Bevegelse gir ofte bedre ro i kroppen. Sliter du med skjerm på kveldene (det gjør mange av oss), kan Søvn og skjermbruk være et fint sted å hente motivasjon og enkle grep. For min del hjelper det å minne meg selv på at jeg ikke trenger å få til alt – bare litt mer ro enn i går. Lurer du på hvordan lys påvirker søvnen din? Les om lyset som styrer klokken din – et naturlig og kraftig verktøy for bedre søvn.

Kviser og rødlysterapi

1. oktober 2025 / Hallvard Nilsen

Kviser, arrdannelse og aldring av huden påvirker mange mennesker og kan ha stor innvirkning på både fysisk utseende og psykisk helse. Forskning viser at rødlysterapi kan hjelp.

Hva er kviser, og hva skyldes de?

Å ha kviser er en veldig vanlig tilstand. Kviser kan oppstå når hårsekkene blir tilstoppet av olje og døde hudceller. Det kan forårsakes av hormoner, være av genetisk art, eller skyldes bakterier. Spesielt i ungdomsårene kan kviser være et problem, da hormoner som androgener kan føre til for mye produksjon av sebum. Som et resultat kan hårsekkene bli tilstoppet eller blokkert. Også gravide kvinner kan ha kviser, samt det kan oppleves rundt menstruering og for noen i overgangsalderen.

Kviser kan også være bakterielle. Bakterien Propionibacterium acnes finnes i huden hos alle og er en naturlig del av den menneskelige biologien. Det som kan skje er at den i tilstoppede porer kan vokse for mye eller litt ute av kontroll, noe som kan gi betennelse, og antibiotika kan måtte brukes for å behandle tilstanden. Bruken av antibiotika er noen ganger nødvendig, men også kontroversiell, og på denne bloggen vil vi legge vekt på behandlinger som ikke er av invasiv art, men heller naturlige virkemidler. Det er her rødlysterapi kan komme inn.

Hva er rødlysterapi, og kan det hjelpe mot kviser?

En naturlig terapiform for kviser kan være red light therapy, eller rødlysterapi på norsk. Mer og mer viser forskning at lys er viktig for oss mennesker, og de fleste av oss får ikke nok dagslys eller sollys. Bakterien Propionibacterium acnes kan føre til betennelse og dermed inflammasjon i huden. Red light therapy har vist seg effektivt i behandlingen av kviser, spesielt der det finnes inflammasjon.

For de som ønsker å prøve rødlysterapi mot kviser finnes det flere aktører i Norge som selger red light therapy-produkter. En av de ledende innen dette området er Soma Red Light, som tilbyr kvalitetsprodukter for hjemmebruk. Rødlysterapi er en enkel metode som ikke har særskilte bivirkninger å bekymre seg over. Man setter seg ganske enkelt foran et panel eller bruker en ansiktsmaske. Behandlingen medfører ikke ubehag, oftest det motsatte – en følelse av velvære.

I behandling med rødlysterapi brukes vanligvis bølgelengder innenfor rødt lys, og ikke nær-infrarødt lys. Vanlige bølgelengder for behandling av hud er 630 nanometer (nm) og 660 nm. Lyset trenger inn i huden til dermis, som er det mellomste hudlaget, hvor epidermis er det ytterste og subcutis er det innerste fettlaget. Dermis består av bindevev og inneholder blodårer, nerver, kjertler og hårsekker. Lyset trenger altså inn i dette hudlaget og aktiverer mitokondriene i cellene, som igjen fører til økt energiproduksjon i form av ATP (adenosintrifosfat). Dette gjør at celler fungerer bedre og kan lettere kvitte seg med avfallsstoffer og fornye seg selv.

Slik virker rødlys på huden

Rødt lys har også den egenskapen at det demper inflammasjon, og dette kan hjelpe med å redusere rødhet og hevelse som kan oppstå i forbindelse med kviser eller akne. Rent medisinsk beskrives det som at det reduserer proinflammatoriske cytokiner.

Man kan oppleve under behandlingen at huden blir varm, men ikke på en ubehagelig måte. De fleste opplever det som beroligende, og at huden føles oppfrisket. En typisk økt med rødlysbehandling kan vare mellom 10 og 20 minutter, og kanskje gjennomføres 4 til 6 ganger per uke. Det kan ta en til to måneder før man begynner å se resultater, men vi vil mene at dette har man mye igjen for. Det er tross alt en ikke-medisinsk intervensjon som heller ikke har faste kostnader ved seg – man kjøper et panel eller for eksempel en ansiktsmaske, og den er forventet å vare i flere år.

Rødlysterapi brukes ikke bare mot kviser – det er en naturlig metode med mange bruksområder. Ønsker du å lese mer om naturlige tiltak for helse og velvære? Se også Reduser tempoet om stress og livskvalitet, eller Søvnhygiene 2.0 for tips om bedre søvn.

Hjem

Reduser tempoet: En enkel måte å få litt bedre kontroll over livet på

29. juni 2025 / Hallvard Nilsen

person som slapper av i hengekøye og reduserer tempoet i livet

Stress er en av de største og vanligste utfordringer vi har i dag når det gjelder helse. På overflaten kan dette kanskje høres merkelig ut. Er ikke fysiske sykdommer et større problem? For et par-tre tiår siden var det i legevitenskapen vanlig å skille mellom fysiske sykdommer og psykiske tilstander. Slik er det ikke lenger. Det virker nå til å være vitenskapelig konsensus rundt at det fysiske og psykiske henger sammen. Stress er ikke bare en følelsesmessig opplevelse, det kan påvirke det fysiske også.

Stressmestring er et omfattende tema, som kan ha svært mange årsaker, og ofte kreve profesjonell hjelp. Om du er i behov av det vil ikke det å lese denne bloggen gjøre en stor forskjell. Når dette er sagt, det er en del ting vi selv kan gjøre for å dempe eller redusere stress. For undertegnede har det ganske enkelt vært viktig å senke tempoet, og selve tempoet i livet kan vi ofte påvirke selv. Det er viktig å ta med seg.

Stress er et folkehelseproblem

I Norge blir opptil 20% av befolkningen sykemeldt i løpet av arbeidskarrieren, viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Tall fra Nav bekrefter det samme. Det som fremtrer av disse oversiktene er at stress er et folkehelseproblem. har Stressrelaterte problemer har som regel sin årsaksrot i enten jobbrelaterte eller personlige problemer.

Hva kan vi gjøre?

På jobb kan mange oppleve at de møtes av høye krav fra arbeidsgiver, hvor forventningene er store til produktivitet og effektivitet. På sikt kan dette føre til plager for noen. Arbeidsmiljø er en annen faktor. Om man opplever mobbing og trakassering er det åpenbare grunner til mistrivsel og stress på jobben, samt ting som opplevelse av lite støtte fra kolleger og ledere også kan forårsake stress. Det kan også skje at arbeidsplassen er i endring, for eksempel at det gjennomføres en omstrukturering hvor ansatte opplever at de har lite kontroll og inflytelse over prosessen.

Det har jeg selv opplevd i løpet av min arbeidskarriere, hvor selskap jeg jobbet i ble endret av ledelsen i det som av mange ble opplevd som et altfor høyt tempo, med liten eller ingen innvirkning fra oss som jobbet der. For meg førte det til uro og ubehageligheter i forhold til om jeg ville beholde jobben eller ikke. På den tiden var jeg heller ikke bevisst på hvilke effekt stress faktisk kan ha både på kropp og sinn. Jeg opplevde da å bli sykemeldt i litt over et halvt år. Det gikk også ut over nattesøvnen.

Min vei ut av stresset

Så hva var løsningen for meg? Det ble etter hvert å finne meg en annen jobb. I dag jobber jeg i en rolig jobb i det offentlige, hvor forholdene oppleves som veldig bra i forhold til min tidligere erfaring nevnt ovenfor. Det har også ført til en mye større økt bevissthet for min egen del hva stress faktisk kan gjøre med oss, og at jeg ser at jeg må ta grep for å minske stress i eget liv.

I tillegg til å bytte jobb fokuserer jeg nå mer på det å ikke ta på meg altfor mye ansvar. Og å fokusere på ting som gir, men ikke tar, energi. For meg er en del av det å være sammen med venner, og tilbringe tid med familien. Og generelt å senke tempoet livet. Det vil være mitt tips til deg som opplever at stress har blitt et problem. Senk tempoet. Og tenk på hvilke faktorer du selv kan gjøre noe med. Vær til stede for dine nærmeste. I hvert fall en ingen jobb verdt å ofre helsen for. Det er helt sikkert.

Stress påvirker ofte nattesøvnen. Vil du vite mer om sammenhengen? Les gjerne Søvnhygiene 2.0 for praktiske grep, eller Trening som søvnmedisin – regelmessig bevegelse er en av de beste strategiene mot stress og søvnproblemer.

Les mer om hvem vi er

Trening som søvnmedisin

1. mai 2025 / Hallvard Nilsen

Dørstokkmila er et uttrykk for at det kan være vanskelig å komme seg opp av sofaen og ut døra for å trene. På mange måter er dørstokkmila reell. Det er ikke alltid lett å finne hverken motivasjon eller tid til å holde seg i form. I Norge viser statistikk fra 2021 at 58 prosent av befolkningen i Norge trener eller mosjonerer flere ganger i uka. 15 prosent oppgir at de trener en gang i uka, og 13 prosent at de aldri trener. Selv havner jeg i en kategori som trener lite: Foreldre med barn under 7 år. Her er det hele 60% som oppgir at de ikke trener, og hovedgrunnen er for lite tid. 60% av småbarnforsforeldre er et høyt tall. Tidsklemme og en hektisk hverdag gjør at mange av småbarnsforeldrene ikke får trent. Slik er i hvertfall svarene man får i undersøkelsene.

Har vi ikke tid til å trene?

Har man tid til akkurat så mye trening man vil? Psykolog Invard Wilhelmsen, kjent for mange som “hypokonderlegen” sa i et intervju i podkasten Leger om Livet at “du har tid til akkurat så mye trening du vil”. På et vis kan man jo kjenne ryggmargen reise seg i provokasjon over en slik uttalelse! Du vet jo ikke hvor travelt jeg har det! Men egentlig har han helt rett, etter min mening. Selv om det er ukomfortabelt å høre. Vi prioriterer det ikke nok, rett og slett.

Å ikke ha tid er kan fort blitt en annen måte å si at det havner nedover i prioriteringslista, og for mange så langt ned at det ikke blir gjort. For min del kunne jeg jo heller gå en tur enn å se på Netflix på kvelden. Eller stå opp tidligere på morgenen for å løpe en tur. Men det gjør jeg jo ikke. Jeg kunne også søkt om redusert stilling på jobben, gått ned til 90 prosent. Det ville frigjort ca 4 timer for meg på ettermiddagen, slik at jeg kunne trent før jeg henter barn i barnehagen. Jeg har seriøst tenkt på det. Men ikke handlet på det. Hvorfor ikke? Vår økonomi er god nok til å tåle et lite nedrykk. Saken koker ned til at jeg ikke prioriterer det høyt nok i forhold til å ta det steget. Foreløpig, i hvertfall.

Med trening kommer mange positive effekter

Her følger en rekke positive argumenter for å trene, så forhåpentligvis kan treningen rykke oppover på prioriteringslista.

Med trening så frigjøres endorfiner, som er “lykkehormoner” i kroppen. Man opplever velvære etter en treningsøkt, vel og merke som ikke har vært enten altfor slapp – da merker man jo ikke så mye forskjell – eller altfor hard. For hard trening kan gjøre at kroppen blir utømt for krefter. Det kan så kreve litt tid for å hente seg inn igjen, og den umiddelbare følelsen av velvære etter trening kan utebli, selv om langtidseffektene er gode. Regelmessig trening har mye støtte i forskningen på en rekke helsefordeler, blant annet at det kan være med å redusere stress og angst, som kan være til hinder for god nattesøvn (https://www.lhl.no/trening-med-lhl/inspirasjon/fysisk-aktivitet-reduserer-symptomer-pa-angst-depresjon-og-stress/).

Det betyr også noe når på døgnet man trener. Intens trening er best å gjøre tidlig på dagen eller ikke for sent på ettermiddagen. Trener man for sent på kvelden kan kroppen ha problemer med å kjøle seg ned før man skal sove. Derforbør man unngå hard trening på kvelden.

En studie som gikk over 8 uker viste betydelige forbedringer søvnkvalitet i eldre personer som gjennomgikk et strukturert treningsprogram. Her så man en positiv endring både på innsoving og kvaliteten på søvnen.

Søvn og trening: En positiv kaskade-effekt

Regelmessig trening trigger også behovet for mer søvn, da kroppen under trening stimulerer produksjon av søvnfremmende hormoner som serotonin, et hormon som i sin tur hjelper en med å sove. Så det er flere aspekter ved koblingen mellom trening og søvn. Rent fysisk henter kroppen seg inn når man sover. Men søvn er mer enn bare reparasjon, også immunforsvaret styrkes når man sover. Spesielt dyp søvn hjelper kroppen med å produsere proteiner som hjelper med å bekjempe stress, infeksjoner og betennelser. Så trening er ikke bare viktig for å få bedre søvn så man kjenner seg uthvilt, forskningen viser at selve søvnen også kan gi helsebringende fordeler. Det er en kaskade-effekt som oppstår. Trening avler søvn, og søvn avler i sin tur bedre immunforsvar, hukommelse, økt læring og fokus.

Vil du lese mer om god søvn? Se gjerne Søvnhygiene 2.0 for praktiske rutiner som overlever småbarnslivet, eller Søvn og skjermbruk for tips om hvordan skjermen påvirker nattesøvnen.

Hjem