Dørstokkmila er et uttrykk for at det kan være vanskelig å komme seg opp av sofaen og ut døra for å trene. På mange måter er dørstokkmila reell. Det er ikke alltid lett å finne hverken motivasjon eller tid til å holde seg i form. I Norge viser statistikk fra 2021 at 58 prosent av befolkningen i Norge trener eller mosjonerer flere ganger i uka. 15 prosent oppgir at de trener en gang i uka, og 13 prosent at de aldri trener. Selv havner jeg i en kategori som trener lite: Foreldre med barn under 7 år. Her er det hele 60% som oppgir at de ikke trener, og hovedgrunnen er for lite tid. 60% av småbarnforsforeldre er et høyt tall. Tidsklemme og en hektisk hverdag gjør at mange av småbarnsforeldrene ikke får trent. Slik er i hvertfall svarene man får i undersøkelsene.
Har vi ikke tid til å trene?
Har man tid til akkurat så mye trening man vil? Psykolog Invard Wilhelmsen, kjent for mange som “hypokonderlegen” sa i et intervju i podkasten Leger om Livet at “du har tid til akkurat så mye trening du vil”. På et vis kan man jo kjenne ryggmargen reise seg i provokasjon over en slik uttalelse! Du vet jo ikke hvor travelt jeg har det! Men egentlig har han helt rett, etter min mening. Selv om det er ukomfortabelt å høre. Vi prioriterer det ikke nok, rett og slett. Å ikke ha tid er kan fort blitt en annen måte å si at det havner nedover i prioriteringslista, og for mange så langt ned at det ikke blir gjort. For min del kunne jeg jo heller gå en tur enn å se på Netflix på kvelden. Eller stå opp tidligere på morgenen for å løpe en tur. Men det gjør jeg jo ikke. Jeg kunne også søkt om redusert stilling på jobben, gått ned til 90 prosent. Det ville frigjort ca 4 timer for meg på ettermiddagen, slik at jeg kunne trent før jeg henter barn i barnehagen. Jeg har seriøst tenkt på det. Men ikke handlet på det. Hvorfor ikke? Vår økonomi er god nok til å tåle et lite nedrykk. Saken koker ned til at jeg ikke prioriterer det høyt nok i forhold til å ta det steget. Foreløpig, i hvertfall.
Med trening kommer mange positive effekter.
Her følger en rekke positive argumenter for å trene, så forhåpentligvis kan treningen rykke oppover på prioriteringslista.
Med trening så frigjøres endorfiner, som er “lykkehormoner” i kroppen. Man opplever velvære etter en treningsøkt, vel og merke som ikke har vært enten altfor slapp – da merker man jo ikke så mye forskjell – eller altfor hard. For hard trening kan gjøre at kroppen blir utømt for krefter. Det kan så kreve litt tid for å hente seg inn igjen, og den umiddelbare følelsen av velvære etter trening kan utebli, selv om langtidseffektene er gode. Regelmessig trening har mye støtte i forskningen på en rekke helsefordeler, blant annet at det kan være med å redusere stress og angst, som kan være til hinder for god nattesøvn (https://www.lhl.no/trening-med-lhl/inspirasjon/fysisk-aktivitet-reduserer-symptomer-pa-angst-depresjon-og-stress/).
Det betyr også noe når på døgnet man trener. Intens trening er best å gjøre tidlig på dagen eller ikke for sent på ettermiddagen. Trener man for sent på kvelden kan kroppen ha problemer med å kjøle seg ned før man skal sove. Derforbør man unngå hard trening på kvelden.
En studie som gikk over 8 uker viste betydelige forbedringer søvnkvalitet i eldre personer som gjennomgikk et strukturert treningsprogram. Her så man en positiv endring både på innsoving og kvaliteten på søvnen.
Regelmessig trening trigger også behovet for mer søvn, da kroppen under trening stimulerer produksjon av søvnfremmende hormoner som serotonin, et hormon som i sin tur hjelper en med å sove. Så det er flere aspekter ved koblingen mellom trening og søvn. Rent fysisk henter kroppen seg inn når man sover. Men søvn er mer enn bare reparasjon, også immunforsvaret styrkes når man sover. Spesielt dyp søvn hjelper kroppen med å produsere proteiner som hjelper med å bekjempe stress, infeksjoner og betennelser. Så treninge r ikke bare viktig for å få bedre søvn så man kjenner seg uthvilt, forskningen viser at selve søvnen også kan gi helsebringende fordeler. Det er en kaskade-effekt som oppstår. Trening avler søvn, og søvn avler i sin tur bedre immunforsvar, hukommelse, økt læring og fokus.